Ko-ko ko-ko fra Koyto

Tittelen har forfulgt oss i hele dag. Det er nemlig gjøken som styrer gatelysene her i byen. Gjøken har fått ansvar for gatelys for tverrgater, mens en annen fugl tar seg av hovedårene. Vi er ikke helt sikker på hvilken fugl, men det kan være en litt grovbygd kjøttmeis mener Elly. Marit har ikke peiling.
Som våre få, men utvalgte lesere, kanskje husker, er hensikten med turen å finne ut hvorfor menn gjør så mye rart. Derfor Japan og sumo-gutta. Marit har så langt tenkt mye, snakket mer, uten helt å komme frem til endelig svar. Styrke selvsagt, berømmelse og ære. Men det er ikke noe nytt med menn. Det har Marit bivånet gjennom altfor mange år, på prærien og i resten av den bittelille regionen ved navn Follo. Likevel er det ingen kvinner fra Kanazava, La Paz eller Ulanbator som drar til Follo for å overvære et møte i Follorådet, kommunestyret i Vestby eller Ski. Her mener Marit vi er ved et viktig poeng. Tyngden! Og elegansen når sumo-menn setter seg i knestående, reiser seg svakt opp, løfter høyre ben høyt, rett til siden, over hodet! Har noen sett en rådmann, enten han holder til i Oppegård, Enebakk (huffda), vel Ås, men slett ikke på prærien, utføre en slik bragd? Ikke en stakkars ordfører heller, selv om et par absolutt har tyngden. Men hadde de gjort det, løftet høyre ben i elegant sving ut og opp, kan det nok være at noen kvinner kom den lange veien til rådhuset i Ås, men neppe til det på Kolbotn.
Nei, i kveld kommer ikke Marit og Elly videre i studiene. Vi får sove på, og våkne som vi pleier i 3-tiden og lure på hvorfor ingen andre har stått opp. Elly mener kroppen så langt bare har kommet til Moskva, og at hun vil møte seg selv sånn over Mongolia på turen hjem. Marit venter med spenning på den gjenforeningen.
EM&EM