Hvorfor, Hokusai, hvorfor?

Ja, hvorfor var kofferten full av toalettpapir? Av våtservietter, ørepropper, neseklyper, ullundertøy, svarte, tykke strømpebukser, ullsokker, ja hvorfor sendte du ikke en liten beskjed via en ånd eller to, om at de faktisk har toalettpapir i Japan. Eller at før du får satt rumpa på en stol i selv den minste lille kaffesjappe, så ligger det klar en våtserviett. Vel har det blåst stiv kuling fra Japan-havet, og høyt var vi i Takayama, men var det kaldt nok for Iris sine hvite til knærne?
Nei. Fordelen er at uten savn legger pakker av det rare slaget igjen i solens land. Gleden er at vi får plass til noe av alt vi har kjøpt av små og noe større ting, slik at slekta der hjemme ikke blir altfor skuffet når vi står på Gardermoen og ser like underlige ut som da vi dro.
Vårt egentlig hvorfor, hvorfor menn gjør så mye rart, er fortsatt ubesvart. Kanskje får vi svar i Tokyo. Da skal vi på sumo-museum, om vi ikke går oss vill i undergrunnen igjen.
Hvis noen lurer på om EM&EM er hekta på menn, er svaret ja. Likevel må vi honorere unge kvinners innsats og vennlighet her i dette landet som elsker kirsebærblomster. Nydelige tripper de rundt i sine sko ett nummer for stort med så høye hæler at knærne slår ut alle veier. Vi kan ikke annet enn beundre pågangsmotet fra de unge kvinner, men gjentar hvorfor.
Til nå har ikke Hokusai vist seg for oss, selv om vi har sett mange, gamle menn med skjegg og skuende blikk mot himmelen, en himmel som jevnt over er dekket av et svakt tåkeslør, som Elly ganske riktig påpeker er resultatet av noe helt annet en åndelig tankevirksomhet.
EM&EM