Japan-havet viste liten nåde, og i Wajima ytterst Noto-halvøen blåste det nesten som i et norsk påskefjell.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
skip to main |
skip to sidebar
Bloggarkiv
-
▼
2008
(48)
-
▼
mars
(33)
- 17.mai er halve sakura
- Ingen by for tyver
- Rosa skjær under Tokyos skyskrapere
- Its the mans world
- Ny kultur gir behagelige vaner
- Vår nye venn, Mikio Fujishima san
- Morning in Tokyo
- Ny pers for EM&EM
- Hvorfor, Hokusai, hvorfor?
- Alle våre tjenende menn
- Stoltheten gir regularitet i Hokusai-land
- Arbeidere i sitt rette element
- Ut mot Japan-havet og litt til
- Hva er rart, kjære Hokusai
- I all vår overflod fra havnebyen i vest
- Hilser Hokusai og frender fra 2501
- Menn er menn, men ikke i Takayama
- Det første svaret til ære for Hokusai
- Det er lørdag i Chishakuin-tempelet
- Et tempel for alle, også for pølser
- bildet
- Splitterpine hilser fra helligdommen
- Ko-ko ko-ko fra Koyto
- Splitterpine hilser fra keiserens gamle by
- Høyst ærede Hokusai og alle andre store menn
- Like før
- splitterpine fra 36.etg.
- Splitterpine hilser igjen fra Osaka
- Osaka osaka hei, hei, hei
- Splitterpine hilser Hokusai og Anne
- En liten ubetydelighet, dog
- Splitterpine hilser oai dekite kouei desu
- Splitterpine sier Oai dekite kouei desu
-
▼
mars
(33)
Om meg
- Marit
- Kvinner over 66 gir seg aldri. Noe så gammeldags som en blog blir min metode for å fortelle om hva livet bringer for den som vil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar