Osaka osaka hei, hei, hei

det er byen som har vaksa seg, synger Elly, etter å ha bivånet vakre lille Minami hjelpe Marit med å koble seg til mail og net. Tekniske problemer løses best ved å ringe suport er vår eldgamle lærdom.
Vi ankom Osaka pr. supertog søndag formiddag, og etter kort hvil dumpet vi boksavelig talt på en sumo-mann av det gode slaget. Nei, de er ikke så store som vi trodde, og ja, de smiler pent, men han hadde flass, sier Elly.
Mens Marit i god vane snaket med en journalist som fortalte alt om når godgutta kommer til stadion, oplevde Elly alt om hvordan eldre damer beunder sumo-gutta og hvordan de sloss om å bli fotografert sammen med dem.
Vårt møte med Japan ble meget interessant. En gjeng med småløpende japanesere tok imot oss i passkontrollen, hvor et stort skilt fortalte at: Hjelp oss med å sikre landet mot det du vet (vi tør ikke bruke fy-ordet, i tilfelle vi aldri kommer ut av landet, nå som de har fingeravtrykk av to eldre damer - - og bilde!!!!!.
Noe forvirret etter togturen trodde vi først at vi aldri skulle komme ut av stasjonen, til en ny hyggelig japaneser pekte på skilt om at vi bare kunne ta en hustelefon så kom det en mann fra hotelet og hentet oss. Han så gjorde, mann med tralle kom, og vi lærte at vi alltid må ha billetten i lomma - ellers kommer vi ikke ut av stasjoner.
Vi har også lært fra t-kontrollen på flyplassen, å ta det helt med ro, bukke, være snille og gjøre det vi blir bedt om. Sånn sett er vi alt blitt gode japanesere.
Vi har spist deilig frokost, sove godt, lenge, og sett menn med hjelm og kjeledress utføre morgengymnastikk før arbeidsstart, god gammeldags linjegymnastikk.
Det vi trodde var dårlig vær, var bare dugg på vinduet her i 21. etasje, nå skinner solen, og vi skal prøve oss på undergrunnen! Elly regner med at det går greit, nå som rushtiden er over.
Bilder blir lagt over siden. Men alt nå avsløres det at ankelen til Marit var o,3 cm mindre enn i hvilemodus på prærien.
EM&EM