



Se på alle rumpene, helten til Marit er han som står.
For en dag, for noen menn, vel har vi vondt i rumpa, men det må kvinner tåle om store menn skal beskues. Boksen var en firkant, fire puter, og der satt vi. I fem timer! Alle andre, japanesere mest, satt der med ben i kors, nøt hauger med mat de gumlet i seg med pinner, og så ikke ut til å ha rumpe i det hele tatt. Tre distingverte herrer var selskap til høyre, og hadde en dempet samtale seg i mellom. Bak satt det derimot menn som skrek slik at Elly skvatt nesten opp av den grønne puta.
Vi satt og vred på oss, strakte ut bena i håp om at det skulle gå over, og det var bare forventningen om våre helter som gjorde at vi satt - og satt.
Styrke, eleganse, kraft, var det vi glodde intenst på. En forestilling av tradisjon, regler alle følger, fargerik, høye mannestemmer som sang noe vi ikke skjønte, men forsto. Vi ble trukket inn i en verden vi aldri før har opplevd, kjente hvordan kraften fra menn på rundt 150 kilo og to meter over havnivå føles når de gjør akkurat det publikum forventer. Støter sammen i voldsom kraft, drar, vrir, dytter, løfter og lurer, til den ene faller. Noen falt hardere enn andre, raskerere enn andre, bare mestrene gikk ned i knestående og tok mot hederen fra dommere og publikum. Og var det mange kvinner der? Ja, massevis som skrek på sine helter, inklusive Marit som nesten mistet all beherskelse da Asasyoryu, Kotooshu og Hakuho for ikke å glemme yndlingen til publikum med sine herlige begerder, Takamisakari, vant over motstanderen. Når vi er hjemme skal vi si navnene med den syngende stemmen fra smobrytingen, så alle skjønner at vi er ikke verken fra Greverud eller prærien.
Vi avsluttet dagen med litt mat som er spesiallaget for at kvinner skal slippe å gape, servert av en meget sjarmerende mann av det unge, sukk, slaget.
I hotellets lobbybar tok vi som seg hør og bør sake, det var slett ikke så verst, og kjeks, før vi inntok heisen opp til 15. i lettere gange, lykkelige over dagens opplevelser.
I morgen går turen til Kyoto, koffert sender hotellet her til hotellet i Kyoto, 125 kroner koster den lettelsen, for en service.
Vi kan si mye mer, men det får holde for i kveld.
EM&EM

1 kommentar:
Herregud man blir jo helt forvirret her man sitter på jobben og klokken er 13.08 og dere snakker om "i kveld" som har vært og og og....
Jeg måtte rett og slett lagre "Verdensuret" som favoritt så jeg kan holde litt greie på dette. Men er dere "i kveld" igår eller idag???? *sukk* jeg gir opp!!
Det ser ut som dere har funnet dere til rette der på andre siden av jorden, og det er jo bra.
Men hvor mye jeg enn legger godviljen til - klarer jeg ikke å se det grasiøse ved disse sumobryterne. Regner imidlertid med at det får vi høre mere om, om en tre ukers tid.
Ha en fortsatt fin kveld, natt, morgen eller dag idag og igår og imorgen eller hvordan det nå var...
Stor klem fra Dotter dykkar sjøl som må holde Norge igang...*kremt*
Legg inn en kommentar